Informationsociety Ethics

Private copying vs. Pirate copying

I`m sitting here looking back at the days when we were producing homemade cassette tapes, containing selected songs copied from vinyl or radio. I remember how pleased I was when a new cassette was produced, the feeling listening to the music organized in my way, and the annoying moment when the tape was stuck in the cassette deck and the product was destroyed. This will be a light version in relation to the media society that surrounds us, and the debate related to issues about copyrights. Anyway, it`s relevant. A thought about pirate copies and private copying immediately strikes. If the current paragraphs and rules about copyright would follow the Prescription of Dr. Thomas Rieber-Mohns Council, the right to take copies for private use will only be legal within the house’s four walls. This will mean that a you can no longer send a mp3 file to a friend via your mobile phone. A student living away from home will not be able to add a homemade cd as a christmasgift to his parents. You will not be able to borrow a e-book by a friend. Is this far beyond the common sense? Is this the way we`re going to like it? If the rules about copyrights should be changed, and enforced in such a way that large groups in our society will be affected, it can turn back on copyright. Thomas Nortvedt pointed at this issue at a seminar about copyright where Thomas Rieber-Mohns doctoral thesis was presented. Read more?.

The copying of creative and intellectual products is in the starting point reserved the author. Copying for private use is allowed through”Rules for private copying”in “Copyright Act, §.12”. This provision has enabled the basis for copying from vinyl to cassette, or to copy from a book. This provision has in recent times been the alibi for the mass copying of files in open networks on the Internet. The counter from film and music industry was”Copy blocking”, but as we know, all the barriers will be teared down. Source: http://www.nettavisen.no/it/article2610482.ece

It must be mass copying of material protected by copyright we need tofight, not the small concerns about homemade christmasgifts or MP3 files sent via mobile phones. If the right for private copying is refined to the four walls, it will make war against the many citizens common sense. This will produce a conflict related to basic sharing mechanisms encouraging in the society. These sharing mechanisms are central in relation to how cultural expression and ideas are distributed, and in relation to how culture is created and developed.

Don’t get me wrong: I am not talking about illegal file sharing. I meditate on the cultural exchange that goes on one between human beings. People who cares about culture.

Sources:

Online, internett. (http://www.digi.no/92908/naa-blir-det-vanskeligere-aa-vaere-no-pirat) 10.mai. 2010.kl13.14.

Online internet. Nettartikkel:"Har du lov til å kopiere musikk fra en venn som har piratkopiert?"

(http://www.nettavisen.no/it/article2610482.ece) 30.april, 2010. kl 15.00

Online, internett. Youtube video, om privatkopiering v.s piratkopiering (http://www.youtube.com/watch?v=LEkgVP4yL60) 23.mai. 2010. kl.11.21.

Online, internet. Video privatkopiering.(http://web2.gyldendal.no/Nyhetsbrev/GNF/generell/?video=../video/seminar_del1_lo.mp4) 30.april. kl.13.05.

Klimaendringer og klimaskeptikere

Det er ikke tvil om at klimaet er i endring, og at forskere verden over roper varsko om at vi må gjøre noe før det er for sent. Massemedia og politikere bygger opp om dette synet, og det kan se ut som om de fleste er enig i forskernes uro. Jeg mener at debatten er for lite nyansert, og ensidig fokusert på at klimaendringene er menneskeskapt. Man skal ikke heve stemmen for mye i retning av at endringene kanskje delvis kan være av naturlig årsak, før man blir møtt med sylskarpe replikker som legger din påstand død.
Debatten om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, har som i mange andre debatt tema tatt to forskjellige retninger. Ordet «klimaskeptiker» er ett av de nye ordene i vårt stadig utvidede vokabular. I media har det nærmest blitt et skjellsord. Dette kan delvis være pressens skyld.
Debatten foregår i alle media med både seriøse og useriøse deltakere.

Altfor få kritiske spørsmål stilles i denne debatten. Temaet har en alt for ensidig vinkling. Dette gjelder også innenfor andre forskningsfelt. Jfr. Ragnar Fjelland som er professor ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen.
http://www.uib.no/form/nyheter/2009/09/-u-sikker-viten
Fjelland mener den polariserte debatten rundt klimaproblematikken er delvis pressen sin skyld. Han tror imidlertid at utspill fra politikere også kan ha en viss innvirkning.
Fjelland mener at hvis man ser klimaproblematikken i forhold til naturlige svingninger, er det beklagelig når høyt profilerte personer som Gro Harlem Brundtland hevder at det er uetisk å tvile på at klimaendringene er menneskeskapte.
Tore Furevik er professor ved Geofysisk institutt ved UiB. Han er langt på vei enig med Fjelland i at mange klimaforskere ikke ser problematikken i forhold til naturlige svingningene i klimaet.
http://web.gfi.uib.no/informasjon/uibintern/Nyheter/Nyhetsbrev_09uke41.pdf
Furevik setter søkelyset på «El Nino» i Stillehavet. Dette er ett godt eksempel på et værfenomen som kan gi unormalt høye temperaturer av naturlige årsaker.
Vi har ett fenomen som heter «El Nino»- år. Det vil si at temperaturen i Stillehavet er mye varmere enn normalt. Dette fenomenet virker inn på hele den globale temperaturen. Furevik hevder at dette er en av årsakene til at den globale temperaturen på nytt stiger etter ti år med konstante globale temperaturer.
I forbindelse med Al Gores Oslo-besøk uttrykte Joans Gahr Støre bekymring i forhold til «klimaskeptikerne».
http://www.youtube.com/results?search_query=al+gore+jonas+gahr+st%C3%B8re&aq=f
Støre hevdet at det er blitt en mani det å finne én feil i klimaadvarselen og så utnytte det til å proklamere at alt forskningsarbeid rundt klima ikke er noe verdt.
Støre hevdet på TV 2 at han var veldig urolig for at en organisert kampanje er på gang, som vil ta tak i alle mulige nyanser i klimadebatten for så å hevde at global oppvarming ikke er noe problem, at det er ikke noe farlig, eller det er ikke noe vi kan gjøre noe med. Støre mener at dette er et feilspor.
Furevik derimot tviler på at det eksisterer en slik organisert kampanje i Norge.

Han mener at det selvsagt finnes forskere med ett svært snevert fagfelt som har funnet noe ingen andre har funnet. Disse forskerne har av og til en tendens til å tviholde på akkurat dette konkrete funnet uten å løfte blikket.

Min konklusjon i dette spørsmålet må være at vi må gjøre våre begrensninger i utslipp for å bremse den globale oppvarmingen. Men samtidlig må vi være klar over at vi har lite å stille opp mot naturens enorme krefter. Det er nok nyttig å lytte til fagfolk med nyanserte oppfatninger rundt problematikken. Dette gjør at vi styrker vår kunnskap, ser nye løsninger og ikke bare lukker øynene og konstaterer faktum.

FNs klimarapport: http://www.klif.no/Aktuelt/Nyheter/2007/Februar-2007/FNs-klimapanels-fjerde-hovedrapport/

”El Nino”: http://no.wikipedia.org/wiki/El_Ni%C3%B1o

Information Technology Ethics

Privatkopiering-Piratkopiering

Jeg sitter og tenker på hjemmelagde samlekassetter, møysommelig utvalgte melodier kopiert fra vinyl eller tatt opp fra radioen. Da de fylte opp mange meter med kasettreoler, og hvor fornøyd man var da en ny kassett var produsert, til det irriterende øyeblikket da tapen satte seg fast i spilleren og produktet var ødelagt. Dette blir litt stusselig i forhold til medieverdnen som omgir oss, og fildelings debatten og problematikken rundtopphavsrett. Tanker som piratkopier og privatkopiering kommer umiddelbart til meg. Dersom dagens paragrafer og regler om opphavsrett skrives om etter Dr. Thomas Rieber-Mohns råd, blir retten til å ta kopier til privat bruk bare lovlig innenfor husets fire vegger. Dette vil bety at en skolejente ikke lenger kan sende en venninne en sang via mobiltelefonen. En borteboende student vil ikke kunne legge en hjemmebrent cd som gave til sine foreldre under juletreet. Du vil ikke kunne låne en e-bok av en venn. Vil ikke dette være å gå for langt? Vil vi ha det slik? Hvis åndsverksloven skrives om, og utøves på ett slikt vis at store folkegrupper i vårt samfunn blir rammet, kan det slå tilbake på opphavsretten. Dette påpekte Forbrukerrådets underdirektør Thomas Nortvedt på ett seminar om opphavsrett der Thomas Rieber-Mohns doktoravhandling ble presentert. Se video her.

Å kopiere åndsverk er i utgangspunktet forbeholdt rettighetshaveren. Kopiering til privat bruk er tillatt gjennom «privatkopieringsregelen» i åndsverkloven § 12. Denne bestemmelsen har vi kunnet påberope oss som grunnlag for å ta opp vinylplater til kassett eller for å kopiere fra en bok. Denne bestemmelsen har i senere tid vært alibiet for massekopiering av filer i åpne nettverk på Internett. Mottrekket fra film og plateprodusentene var kopisperrer, men som kjent blir alle sperrer før eller siden brutt, også disse.
Kilde: http://www.nettavisen.no/it/article2610482.ece
Det må være massekopiering av materiale beskyttet av opphavsretten vi må komme til livs, ikke de små sporadiske hjemmelagde julegavene eller Mp3 filer sendt via mobiltelefon. Hvis retten til privat kopiering avgrenses til hjemmets fire vegger, vil det stride mot mange borgeres rettsfølelse. Dette vil komme i konflikt med grunnleggende delingsmekanismer som råder i samfunnet. Disse delingsmekanismene er sentrale i forhold til hvordan kulturelle ytringer og ideer spres, og i forhold til hvordan kulturen skapes og utvikles.
Ikke misforstå. Jeg snakker ikke om ulovlig fildeling. Jeg tenker på den kulturelle utvekslingen som foregår en til en mellom mennesker. Mennesker som bryr seg om kultur.




Kilder:
Online internett. Nettartikkel:”Har du lov til å kopiere musikk fra en venn som har piratkopiert?” (http://www.nettavisen.no/it/article2610482.ece) 30.april, 2010


Online, internett. Video om privatkopiering.(http://web2.gyldendal.no/Nyhetsbrev/GNF/generell/?video=../video/seminar_del1_lo.mp4&title=Thomas%20Rieber-Mohn) 2.mai, 2010. Kl 11.48.




Nettartikkel:Nå blir det vanskeligere å være .no-pirat.(http://www.digi.no/92908/naa-blir-det-vanskeligere-aa-vaere-no-pirat)
Av Thomas Rieber-Mohn, tirsdag 9. september 2003 kl 13:17

Informationsociety Cultural dimensions

Vi må bare innrømme det: Vi lever i en media kultur, ett produkt av informasjon og kommunikasjon. Daglig har vi tilgang til tilgang til bøker, aviser og ukeblad, kunst og kultur. Vi hører på radio, ser på tv, snakker i telefon og sender sms. Pc brukes hver dag både i og utenfor nettverk også i forhold til dataspill. Vi har fått en egen Cyberkultur der vi kommuniserer, spiller, og sender brev online. Det benyttes både enveis og toveis massekommunikasjon. Vi har alle hørt og sett slagordet i reklamen. ”Dagen er ikke den samme uten VG.” En dag uten å være i kontakt med en eller annen form for massemedier må betegnes som luksus, som en resetting av kropp og sjel. Samtidlig føles suget etter informasjon, etter å delta. Media omslutter hele vårt samfunn og vi er på ulike måter avhengig av store deler av det media har å tilby. Vi lever ett liv omgitt av bilder og film, ett inferno av lyder og inntrykk i alle variasjoner. Summen av dette påvirker våre liv både sosialt, i fritiden, kulturelt og politisk. Media har også en tendens til å forme vår identitet. Er det slik vi vil ha det? Jeg føler at vi er inne i ett kappløp om vertikal stabling som Brian Eno kaller det - vi ikke får tid til noe på grunn av at vi skal rekke noe annet. Alt skal skje på en gang. Samtidlig er det vel sånn at samfunnet ikke vil fungere hvis vi ikke oppfyller de krav og normer som er satt. Hvis vi ikke klarer å holde tritt med de andre, faller vi rett og slett av karusellen, og er ute av spillet.
Vi påvirkes av reklame i alle retninger. Det er ikke så enkelt for en ungdom å komme kledt i hva som helst på skolen. Her er det modellene i reklamen som bestemmer. Vi skal ikke gre håret før vi går ut. Det skal stå til alle kanter, og helst være den frisyren vi hadde da vi stod opp av senga.
Vi får stadig flere tv kanaler, men vi ser ikke mer på tv. Kinoene tilbyr 3d film, men vi går ikke mer på kino. Utviklingen går i en retning av at en økende mengde av den aktiviteten vi deltar i og den informasjonen vi søker foregår på internett.
Kilde: nettartikkel av Odd Frank Vaage.
Utviklingen har faktisk gått dithen at ”alt” foregår via internett. Vi både finner og publiserer informasjon. Vi kommuniserer og deltar i sosiale fora og nettverk på internett i form av våre websøk og eksponering via Youtube. Vi deltar på Facebook, Twitter, Nettby, og forskjellige chatteforum. Vi trenger ikke å dra på byen for å finne vår utkårede. Handel, utdannelse, hjemmebasert kontor, utdannelse og kriminalitet foregår her. Lettvindt! Men hvordan har foreksempel den lokale platebutikken det? Vi kan snart ikke gå og kjøpe en cd på platebutikken lengre. Den er rett og slett bortevekk . Kanskje vi finner noen på bensinstasjonen eller på supern. Vil denne utviklingen skje på andre områder også? Uansett det er vi som har skylda. Det er vi som til syvende og sist styrer markedet. Det er vi som skal ha alt på billigst mulig vis. Kanskje det er riktig av oss å handle på denne måten. Uansett har det sin pris.
Internett kulturen lever uansett sitt liv og er forankret mange forskjellige aspekt:
Akademiske og vitenskapelige miljø med tro på vitenskapelig og teknisk utvikling som grunnlag for menneskehetens framskritt.
Hacker kulturens krav om frihet i forhold til ytringer og programvare.
Den virtuelle kommunikasjonskulturen der brukere av datanettverkene skaper sine virtuelle sosiale fellesskap.
Entreprenørkulturens ide om å høste profitt på nye ideer. Vi blir påvirket av dem alle, på godt og vondt. Inkakulturen hadde sitt "rise and fall." Vil internett kulturen også få sitt "rise and fall" eller vil alt gå helt opp til himmelen?
Vi trenger ikke å ha så mye backup i hodet lengre. Den dokumentasjonen vi før trengte, i form av å lete den opp i artikler tidskrift og bøker, finner vi stort sett på internett. Skal vi dokumentere våre påstander, kan vi enkelt og greit lage en hyperlink til vår kilde. Det er jo egentlig genialt! Nå er det bare å lene seg tilbake, så lenge strømmen holder.


Kilder:

Online, internett. Hacker eller Cracker?(http://tux1.aftenposten.no/nyheter/nett/d121473.htm) 2. april. kl. 16.13.

Online, internett. 50 platebutikker forsvinner.(http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.5349442) 2.mai. kl.16.02.

Online, internett. Artikkel om bruk av internett. (http://johnnyjt.wordpress.com/2010/01/21/internett/) 2.mai, kl.13.27.

Online, internett. Nettartikkel av Odd Frank Vaage. ”Økt bruk av både kulturtilbud og internett. ” (http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200605/10/art-2006-12-11-01.html)

Online,internett.Reklame og dens påvirkning på forbrukeren.(http://www.daria.no/skole/?tekst=7557) 2.mai. 2010. kl.13.40


Online, internett. Youtube video om reklamepåvirkning.(http://www.youtube.com/watch?v=54JkFX0XDS8)23.mai.2010.Kl. 11.31.

Information Society - implications for education and socialization

Hvem skal du spørre hvis du har tekniske eller andre problemer I forhold til PC-en? Jo henvend deg til den første tenåringen du ser. Vedkommende kan garantert hjelpe.
I dagens informasjonssamfunn er IKT ett sentralt begrep. I nesten alle sammenhenger bruker vi datateknologi. Norge er ett ledende land når det gjelder tilgang på utstyr og infrastruktur. Barna tar i bruk og lærer seg bruken av dette verktøyet med den største selvfølgelighet. Når elevene starter i første klassetrinn sitter mange inne med betydelig kunnskap om PC bruk sett i forhold til deres alder. Denne forkunnskapen kan være en god plattform for videre læring. Spørsmålet er om elevene kan mer enn lærerne i dette henseende og om skolen har egnede resurser for å dekke elevenes behov.

Datateknologien preger de unges liv på mange måter både hvordan de leker og lærer, hvordan de sosialiseres og hvordan de deltar i hverdagen. De bosetter seg på en måte i Pc-en sin. Barna påvirkes fra flere hold, og tilegner seg mer og mer informasjon. Dette skjer i økende grad via digitale media både i og utenfor skolen.
Barna har fått IKT inn med morsmelka. De har ett helt annet perspektiv på dette temaet enn deres respektive lærere. Bare prøv å sett deg ned ved siden av en tenåring som skriver på tastaturet. Får du ikke prestasjonsangst? Jeg får det ihvertfall der jeg av beste evne prøver å holde tritt med to fingertouch.

Digitale media har både kulturelle og tekniske aspekt. Utenfor skolen brukes pc-en mye i kulturell sammenheng, nærmere bestemt som sosial arena, underholdning og for å søke informasjon. I skolesammenheng brukes data mer som ett teknisk verktøy i utdanningen. I økende grad foregår læring via multimedia. Her læres det via ett visuelt multimedialt språk som ord og bilder og film i ett computerbasert miljø. Som ett eksempel kan nevnes Arne Tragetons skrive/lesepedagogikk. (Trageton, 2003)Arne Trageton setter med sitt opplegg søkelyset på det å lære seg å skrive før en lærer seg å lese. Skal man lære å lese først, eller er det best å lære seg å skrive før man lærer å lese? Elevene i 1. Klassetrinn starter med bokstavlæring ved å lære seg å skrive bokstaver og ord på PC. Så fortsetter de med egenproduserte tekster. Elevene skriver seg til lesing på grunn av at de gjetter seg til lyder og sammensetting av bokstaver. Elevene har mulighet til å leke seg med tastaturet i et vanlig skriveprogram på datamaskinen. For barna er skriving enkelt ved hjelp av en PC. Det er jo ikke tvil om at læreren kan mer enn eleven i dette henseende og på dette tidspunktet, men det perspektivet og den daglige bruken barnet har i forhold til data, vil gjøre at etter relativt kort tid er læreren på status quo, og barnet flere lysår foran. Forskning viser faktisk at barn blir smartere og gjør det bedre på skolen ved å lære seg tidlig databruk.


Behovet for nye medier i form av det å kunne hente informasjon og se den direkte på data skjermen har blitt større ved overgangen fra det trykte element(boka) til den digitale verden. Skolen har etterhvert kommet på banen, men det er ennå en lang vei å gå. Via Pc-en og internett finnes ett mylder av informasjonskanaler av seriøs og useriøs art. Her er det viktig at vi er vårt ansvar bevisst og benytter oss av pålitelige og seriøse kilder. Jeg vil påstå at de unge i dag innehar den største kunnskapen på dette feltet. De unges sosialisering foregår både som før internett hadde sitt inntog, og som nå på den internasjonale virtuelle arenaen. Vi som lærere må nok bare innse dette, og være gode rollemodeller og veiledere og gi elevene de beste forutsetningene for å mestre skolehverdagen den stunden vi har elevene sammen med oss.







Kilder: Trageton, Arne. Å skrive seg til lesing, IKT i småskolen. Oslo: Universitetsforlaget. 2003.

Online, internett. Lær å lese ved å skrive på PC.(http://salg.lex.no/hs/HS07033233.pdf) 2. mai, 2010. kl 12.42.

Bilde:(http://www.montgomerycollege.org/Departments/socscitp/images/education.jpg)

Online, internett. Internett gjør barn smartere.(http://www.dagbladet.no/dinside/2005/01/10/419820.html) 2.mai, 2010. kl.13.00.

Online, internett. Digitale barn, en foreldre guide.(http://www.sintef.no/digitalbarndom/Foreldreguiden.pdf) 2.mai,2010. kl 13.09.

Online, internett. Postmodernistisk sosialisering(http://web.hil.no/oppvekstnettet/HILweb/DOK/Postmodernistisk%20sosialisering-manus.htm) 2.mai, kl.13.15.

Online, internett.Youtube video. Reklamefilm produsert av elever om bruk av IKT i skolen.(http://www.youtube.com/watch?v=rOEHXIieIm4) 23.mai, 2010. kl. 11.44.

INFORMATIONSOCIETY The concept

Lever vi i en epoke av forandring eller i en forandrende epoke? Hvordan kan de store forandringene som følger med innleggingen av kunstig intelligens og nye informasjons og kommunikasjonsteknologier (IKT) i vårt samfunn karakteriseres? Er det et spørsmål om et nytt skritt inn industrisamfunnet eller går vi inn i inn i en ny epoke?
«Global landsby», «teknotronisk epoke», «postindustrisamfunn», «informasjonssamfunn» og «kunnskapsamfunn» er noen av uttrykkene som har blitt lansert i et forsøk på å identifisere og å forstå omfanget av disse forandringene. Men mens debatten fortsetter i den teoretiske sfæren, velges uttrykkene ut. Uansett hvilke av disse uttrykkene vi bruker, vil vi henvise til et fenomen som handler om den tiden vi lever i: Informasjonssamfunnet.

Hva innebærer så begrepet/konseptet informasjonssamfunnet? Kan man forklare dette på en enkel og fornuftig måte?

I den moderne tiden vi lever i, er informasjon ett sentralt begrep. Det handler om å skape, manipulere, distribuere, og bruke informasjon, i forhold til økonomisk, politisk og kulturell aktivitet. Det er fem sentrale begrep man kan relatere til begrepet informasjonssamfunnet. Teknologisk, økonomisk, yrkesmessig, romlig og kulturelt.

Teknologiske nyskapninger fører til sosial forandring fordi de har så stor virkning på samfunnet. Alvin Toffler opererer med tre forskjellige begrep: Agrian society, basert på landbruk og bosetting, Industrial society, basert på masseproduksjon, og til slutt post industrial (Information) society, basert på kunnskaps-produksjon og informasjons-prosess som en primær økonomisk aktivitet.
Det er jo ingen hemmelighet at IKT teknologien har påvirket oss i nesten alle mulige retninger. Spesielt i forhold til økonomisk vekst og sysselsetting. Vi kan releatere Informasjonsindustrien til mange forskjellige områder som forskning og utvikling, utdannelse og handel meg medie og datarelaterte produkter. Tenk på hvor lenge ett "dataliv" varer( den tiden det tar før teknologien i en datamaskin er gammeldags eller utdatert) og hvor store ringvirkninger dette har for produksjon og salg av nye "liv".


I romlig tilnærming til informasjonsamfunnet, er hovedvekten lagt på informasjonsnettverk som forbinder lokaliteter, som i neste instans kan ha dype virkninger på organiseringen av tid og rom. Nicholas Negroponte (1995), skriver at «Å leve digitalt innebærer mindre og mindre avhengighet av å være på et spesifikt sted til en spesifikk tid»
Kulturelt innebærer det å leve i et mediemettet miljø, at livet handler om symbolikk, og om å utveksle og motta budskap om oss selv og andre.
Vi kommer ikke utenom nettets sosiale side: I dag ser vi Internett som en selvfølgelig del av vår hverdag. Vi deltar i Nettverkssamfunnet kanskje i større grad enn ute i den virkelige verden.
Vi bruker Internett i utviklingen av vår egen identitet, kompetanse og kultur. Vi bruker Internett til å tilegne oss informasjon, til å tilføre ny informasjon, og til underholdning. På nettet offentliggjør vi våre meninger og vi diskuterer våre tanker relasjoner i ulike nettverk. Her er det også kampen om Webtronen som gjelder. Som ett eksempel kan ett forum som Facebook nevnes. Facebok har dyttet USA`s søkegigant Google ned fra tronen i kampen om å være den mest besøkte siden.På en måte er Facebook blitt en "global landsby" Castells, M. (2004) skriver at "Nettverkssamfunnet er et samfunn hvor de sentrale sosiale strukturer og aktiviteter er organisert rundt elektronisk bearbeidede informasjonsnettverk."
Les mer nettets sosiale side her.


En konsekvens av samspillet mellom informasjonssamfunnet, mediesamfunnet og nettverkssamfunnet blir kunnskapssamfunnet. På kunnskapsdepartementets nettside kan vi blant annet lese følgende: "Alle samfunn har på ulikt vis vært basert på kunnskap. Men når vi i dag snakker om «kunnskapssamfunnet», er det fordi kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv."

Massemedia blir større og mindre på en gang. Store nyhetskanaler når større seergrupper over hele verden. Samtidlig utgis det nisjetidskrift som retter seg mot mindre målgrupper. Å definere begrepet informasjonssamfunnet, og samtidlig beskrive hva som ligger i konseptet, på en fornuftig å enkel måte, viser seg å ikke være en enkel oppgave. Begrepet "Informasjonssamfunnet" kan ifølge Wikipedia.no beskrives slik:"Et informasjonssamfunn er når skaping, distribuering og behandling av informasjon er en viktig økonomisk og kulturell aktivitet i samfunnet. Kunnskapsøkonomien er det økonomiske motstykket.
Samfunnet vi er på vei inn i kalles informasjonssamfunnet fordi tollmurer faller, nye markeder åpner seg og mer avansert teknologi blir tatt i bruk. Kombinasjon av ny teknologi, datamaskiner og en stadig friere verdenshandel vil spille stor rolle i utviklingen i tiden som kommer. Nasjonale grenser får mindre betydning og flere bedrifter vil ha hele verden som sitt marked. Globaliseringsprosessen har gjort store forandringer for folk i både u- og i-land."
Negroponte N. (1995), skriver at ”Overgangen fra industrialderen til en post-industri eller informasjonsalder har blitt diskutert så mye og så lenge at vi ikke har lagt merke til at vi går inn i en post-informasjonsalder.” Det er ett av kjennetegnene ved det samfunnet vi lever i. Vi må bare erkjenne at vi lever midt i konseptet Informasjonssamfunnet enten vi vil eller ikke.



Kilder:

Online,internett. Om nettets sosiale side.(http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vildulastenedweb2-0?ref=mst) 10.mai. 2010. kl. 8.33.

Online, internett. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring(http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/3/1.html?id=404446) 10. mai. 2010. kl.08.56


Online, internett. Intellektuell eiendom i nettverkssamfunnet(http://www.mindstep.no/index.php?id=44220) 2.mai,2010. Kl.1356.

Online, internett(http://no.wikipedia.org/wiki/Alvin_Toffler) 2.mai kl.13.47.

Online, internett.(http://en.wikipedia.org/wiki/Alvin_Toffler) 2.mai. kl.13.49

Online, internett(http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonssamfunn) 2.mai,2010. kl 13.45.

Online, internett.(http://en.wikipedia.org/wiki/Being_Digital) 2.mai. kl.20.02

Online, internett. Youtube video. Alvin toffler om fremtiden for digitale media.(http://www.youtube.com/watch?v=nWpnKGguxB8&feature=related)23.mai.2010. kl.11.51.

Online, Internett. Youtube video. Nicholas Negroponte Keynote - Internet and Society 2007 (http://www.youtube.com/watch?v=or9GICoiXTo) 23.mai.2010. kl.11.59.

Informationsociety

The day is not the same without VG! (Commercial for A famous Norwegian newspaper.)
If we have not read the latest VG, we have problems with conversation with people we meet.
I will come with the assertion that the slow time should be on top of any wish list in the information society. Here we have a common cause in the hurried time we live in. We live our lives in a chaos of, soap operas, phone, e-mail, competitive, burnout and constant new technology. Children and young people sits in their rooms and doing homework at the same time as they chat, play games, send Sms, listening to music, watching television and answering questions from parents. Research shows that in fact there is already thirty-year-olds who are mentally exhausted by the burden the human brain is exposed to. Information overload! Something is about to go completely wrong.

One would not think that all the time-saving technology - from the filofax for the e-mail and mobile phone - would cause all got worse than ever? Availability approaching one hundred percent. There are inaccessible, we must fight for, the right to think thoughts that are longer than five centimeters. It is more of everything: Electronic media has not resulted in the write fewer books. The Internet has not done that people travel less by air. Fax and e-mail has not meant that it’s called less. All this and much more stacked atop each other. It will happen soon, making it difficult to concentrate on what is happening now. Our culture is about to become his own worst enemy, where development is about to be the implication. Everybody knows well the feeling that they do not get done what they should because it is something else they need to do first?

In his diary, the musician Brian Eno writes on trends in popular music in recent decades. He writes, among other things, that until the mid-1990s, it was possible to distinguish between distinct phases and trends in pop and rock. Heavy, glam psychedelia, and symforock was replaced by reggae, punk and new wave, then came ska and synthpop. Eno writes further that such a historical division has become impossible. Now we have everything at once. All possible retro-wave (nostalgia for everything from the fifties to the early nineties) and all kinds of mixtures.
Without saying it straight out, Eno focuses on a contemporary phenomenon - vertical stacking. Everything is on top of each other at the same time, without order. There are a lot of noise, and noise everywhere, but it does not really lead in any direction. It is easy to see the disease character of many television programs, in popular newspapers and on the World Wide Web. Some also believe that vertical stacking is also a good description of doing things over and over again and the new pattern of working life.

In another context, the theoretician Paul Virilio focused on communications technology compression of time-space. With the emergence of the satellite-based communications - mobile phones, internet, and cable TV - we come to a point where no longer delays exist. Pauses, the spaces and the wait are over. It requires quick decisions everywhere, and the result is not always the best.

Critics of speed are as old as modernity itself. Many were concerned about what the tremendous speed would do with the human psyche when the first steam trains came!
The spread of mobile telecommunications, internet I-pod and I-Pad, is about to fill all the spaces. Before the email's time, it was agreed to wait a week before you got the answer to a letter. One could use the waiting time to something reasonable. Now we are impatient for a day. Before the the latest news reached us in the early evening. Now you can get them all the time on a mobile phone. If we don’t speak for half a minute, we are perceived as something is wrong. That something happens all the time is a guarantee for that nothing happens.
We have left the days when cigarette replaced the pipe, cornflakes replaced porridge, phone replaced visiting. When there is war in Afghanistan, we trust that the media coverage is direct. The delay shrinks. Everything should be pushed into an intense simultaneity, and the amount of experience increases. Everything has its price. The cost is that we get a time where everything stands still in the furious pace.